http://www.aftenposten.no/kul_und/article1978136.ece
Jeg blir vemodig og får litt klump i halsen. Pavarotti har fulgt meg gjennom barndomen på en god og fin måte. Min Italienske bestefar var så utrolig glad i Pavarotti. Jeg må ærlig talt innrømme at jeg blir veldig sentimental.
Så i kveld tror jeg at jeg er nødt til å sette på Volare og Nessun Dorma og helle meg ett stort glass vin. Tenne ett lys i vinduskarmen, som skal få brenne helt ned, og minnes de store som nå er borte...
Vemodig fra Slaskepott...
torsdag 6. september 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar