Da var det mandag igjen ja! Jeg sitter bare å surrer på pulten min og klarer ikke å konsentreremeg. Er kald og varm om hverandre og vil bare hjem til dynen min! I går ble jeg sittende med samme følsen som jeg hadde mye når jeg var liten....Jeg hadde gjerne hatt en fantastisk helg med farmor og farfar, å så kom søndagen og klokken begynte å nærme seg legge tid. Og jeg kan huske den knute følsen i magen på at jeg gruet meg så voldsomt til å skulle på skoeln dagen etter, for jeg visste at det kom til å bli ett av to enten så var det noen som sa fryktelig stygge ting til meg eller så satt jeg helt alene i ett hjørne. Å her sitter jeg nå 20 år etter på en søndag og er liten pike med vondt i magen på en søndag fordi jeg er redd for akkurat de samme tingene på jobben i stede. Jeg føler meg i veien og bare feil. Jeg har bare lyst til å springe herfra og aldri aldri komme tilbake. Jeg prøver å si til meg selv at dette går over og at det blir bedre, men jeg klarer ikke helt å tro på det akkurat nå....