Min kamp...

Akkurat nå sitter jeg foran pc`n ådrikker nykokt kaffe med fløte og spiser grovt brød med makrell i tomat og agruk. jeg må være helt ærlig å innrømme at det koster meg endel å ikke stor tute samtidig. For meg så er den smaken av kaffe og makriell i tomat noe av de sterkeste barndoms luktminnene jeg har!
Det slår meg av og til nå om dagen at jeg er mye mer sliten enn jeg skjønner selv. I går bare Babe og jeg å spiste på Rehmans (anbefales, dog kanskje med hørselsvern) sammen med Storebror H. Det var en utrolig fin måte å starte helgen på. Å så drinkser etterpå på Balsam med verdens søteste turtelfluer! Å for å gjøre kvelden helt perfekt så kom Fiw og T en tur for å si hei og hade før Fiw reiser leeeenge vekk. Alt dette rekker vi å få gjort på en kveld, og være i segn til rundt ett.
Nå sitter jeg her alene faktisk. Fiw reiser og Babe har alerede reist til Tromsø. Å det er da det går opp for meg hvor sliten jeg er. Når tårene triller fordi Babe skal være borte i fire dager. ærligtalt det er jo egentlig ingen ting. Kombiner med at jeg får jo faktisk besøk i kveld, noe som gjør det høyst sannsynelig at jeg i morgen bare kommer til å sove. SÅ det vil jo strengt tatt si jeg har bare en dag hvor jeg er helt alene. osv osv...
Men det hjelper ikke, for akkurat nå om dagen så takler jeg ikke så godt å være alene...
Men som storebros sa det så fint i gar "det går jo opp og ned å noen dager så er det skikkelig kjipt og andre dager ikke fullt så kjipt, å så går det sakte men sikker flere og flere dager mellom hver av de kjipe! Jeg klamrer meg til det!
Så nå skal jeg spise opp maten min og tillate meg selv å være litt mør og sentimental. å så skal jeg hive meg rundt å sørge for at kvelden blir fin og hyggelig!

Morra blues fra Slasekpott!