Jeg må nok bare bite i det sure eple og innse at jeg nok har krabbet godt inn i en vinterdepresjon. Egentlig så er det ikke så veldig rart siden jeg vanligvis er ganske sliten på denne tiden av året, men denne gangen kombinert med alt som har skjedd denne høsten. Det som kanskje er det teiteste med en vinterdepresjon, eller en depresjon i det store og det hele er det at egentlig så er ting veldig fint i heimen om dagen. Ting er fint mellom meg og Babe, vi har endelig fått ommøblert og flyttet inn i leiligheten. Å ting ordner seg. Men alikevell så sitter jeg med gråten i halsen og vil bare sove. jeg vil ihvertfall ikke være på jobb. Føler at jeg ikke strekker til, ikke får til og har egentlig bare lyst til å slutte. Jeg skal jo ikke det, men jeg har veldig veldig lyst.Slaskepott som egentlig bare vil hjem og bli under dyna frem til Mai!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar